Kohærensmåder: Et kvalitativt studie af, hvordan elever skaber tekstsammenhæng, når de skriver i dansk i 4. klasse
Keywords:
tekstkohærens , tekstsammenhæng, skrivning , skrive- og undervisningskontekst, mellemtrinnet , tekstlingvistikSynopsis
Afhandlingen er et kvalitativt tekststudie, som undersøger, hvordan elever i to 4.-klasser skaber tekstkohærens, når de skriver egne tekster i faget dansk. Tekstanalyserne, som foretages ud fra en tekstlingvistisk og socialsemiotisk forankret analyse, forstås og belyses gennem etnografisk inspirerede fortolkende analyser af, hvordan omstændigheder ved teksternes skrive- og undervisningskontekster og omstændigheder ved eleverne selv har betydning for hvilke måder, eleverne skaber tekstsammenhæng på.
Studiets hovedfund er, at eleverne overordnet skaber indholdsmæssig kohærens i deres tekster på fire forskellige måder – såkaldte kohærensmåder. Måderne betegnes: listetekst, rammetekst, cirkeltekst og enhedstekst (bredde/dybde). Stort set alle studiets case-elever skriver i alle fire kohærensmåder, men de har typisk en til to måder, eller træk fra måderne, som de oftere skriver i. Studiets analyser af teksternes empiriske skrivekontekster viser overordnet, at kontekstuelle omstændigheder ved undervisningen (lærerens konkrete instruktion og støtte og ro/uro i klassen) og omstændigheder relateret til eleverne selv (skriftsprogligt repertoire, finde på indhold, engagement/meningsfuldhed, opfattelse af sig selv som skriver, transskriptionsfærdigheder og muligheder for at kunne fordybe sig) har stor betydning for, hvilke kohærensmåder eleverne skriver i. I nogle tilfælde synes konteksten at have betydning for de forskellige elevers tekster på måder, som minder om hinanden, mens den i andre tilfælde, og oftest, viser sig på forskellige subjektivt betingede måder, således at elever, som fx har modtaget den samme instruktion, tolker denne forskelligt med afsæt i andre kontekstuelle omstændigheder, hvilket betyder, at de i situationen skriver på forskellige måder.
Ud over afhandlingens fund af kohærensmåder og omstændigheder med betydning for elevernes kohærensskabelse bidrager studiet analytisk-teoretisk til, hvordan tekstkohærens kan forstås og undersøges i elevtekster på mellemtrinnet. Studiets viden bidrager desuden med indsigter, som kan understøtte skoler og lærere i at udvikle nye måder at forstå og støtte elever på i deres skriveudvikling med fokus på indholds- og betydningsskabelse.
References
af Geijerstam, Å. (2006). Att skriva i naturorienterande ämnen i skolan [Ph.d.-afhandling, Uppsala Universitet]. https://uu.diva-portal.org/smash/get/diva2:169321/FULLTEXT01.pdf
af Geijerstam, Å., Björk, O., Engblom, C., Wiksten Folkeryd, J., Hort, S., Liberg, C., Norrman, K., Westman, M., Rasmusson, M. (2024). Funktionellt skrivande i tidiga skolår. I Praktiknära skolforskning: Resultat och erfarenheter från nio forskningsprojekt (s. 32-39). Skolforskningsinstitutet.
af Geijerstam, Å., Folkeryd, J. W. & Liberg, C. (2022). Linguistically based scales for assessment of young students’ writing. Writing and Pedagogy, 13(1-3), 227–265. https://doi.org/10.1558/wap.21504
Allard, L. & Ulatowska, H. K. (1991). Cohesion in written narrative and procedural discourse of fifth-grade children. Linguistics and education, 3(1), 63-79. https://doi.org/10.1016/0898-5898(91)90024-D
Andersen, T. H. & Holsting, A. E. M. (2015). Teksten i grammatikken. Syddansk Universitetsforlag.
Angrosino, M. V. & Pérez, K. A. M. d. (2000). Rethinking observation: From Method to Context. I N. K. Denzin & Y. S. Lincoln (red.), Handbook of qualitative research (2. udg., s. 673-702). SAGE.
Apelgren, B.-M. & Holmberg, P. (2021). Upper secondary students’ discursive writing in two languages. Writing and Pedagogy, 12(1), 47–71. https://doi.org/10.1558/wap.36367
Austin, J. L. (1962/1997). Ord der virker [How to Do Things with Words] (J. E. Andersen & T. Bredsdorff, overs.). Gyldendal.
Bartlett, T. (2016). Multiscalar Modelling of Context: Some Questions Raised by the Category of Mode. I W. L. Bowcher & J. Y. Liang (red.), Society in Language, Language in Society: Essays in Honour of Ruqaiya Hasan (s. 166-183). Palgrave Macmillan UK. https://doi.org/10.1057/9781137402868_7
Barton, D. (2007). Literacy: an introduction to the ecology of written language (2. udg.). Blackwell Pub.
Baun, L. (2024). Samskrivning og mimesis: En undersøgelse af relationerne mellem elever, lærere, tekster og digital teknologi i 1. klasse [Ph.d.-afhandling, DPU, Aarhus Universitet]. https://forskningsportal.kp.dk/da/publications/samskrivning-og-mimesis-en-unders%C3%B8gelse-af-relationerne-mellem-el
Bazerman, C. (1988). Shaping written knowledge: the genre and activity of the experimental article in science. University of Wisconsin Press.
Bazerman, C. (2016). What Do Sociocultural Studies of Writing Tell Us about Learning to Write? I C. A. MacArthur, S. Graham & J. Fitzgerald (red.), Handbook of writing research (2. udg., s. 11-23). The Guilford Press.
Bazerman, C., Graham, S., Applebee, A. N., Matsuda, P. K., Berninger, V. W., Murphy, S., Brandt, D., Rowe, D. W. & Schleppegrell, M. (2017). Taking the Long View on Writing Development. Research in the teaching of English, 51(3), 351-360. https://www.jstor.org/stable/44821267
Beard, R. (2009). The SAGE handbook of writing development. SAGE.
Bereiter, C. & Scardamalia, M. (1987). The psychology of written composition. Erlbaum. https://doi.org/10.4324/9780203812310
Berge, K. L. (1988). Skolestilen som genre: med påtvungen penn. Landslaget for norskundervisning LNU: Cappelen.
Berge, K. L. (1996). Norsksensorenes textnormer og doxa. En kultursemiotisk og sosiotekstologisk analyse [Ph.d.-afhandling, Institutt for anvent språkvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU].
Berge, K. L. (2005). Studie 6: Tekstkulturer og tekstkvaliteter. I K. L. Berge, L. S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle (red.), Ungdommers skrivekompetanse - bind 2 (s. 11-187). Universitetsforlaget.
Berge, K. L. (2012). Om forskjellene mellom systemisk-funksjonell lingvistikk og tekstvitenskap. I S. Matre, R. Solheim & D. K. Sjøhelle (red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser (s. 72-90). Universitetsforlaget.
Berge, K. L. (2019). Skriftkulturforsking i Norden. Nokre overordna perspektiv på forskingsfeltet og forskingsresultat på 2000-talet. I E. Brunstad & S. J. Helset (red.), Skriftkulturstudiar i ei brytingstid (s. 21-51). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.67
Berge, K. L., Evensen, L. S., Hertzberg, F. & Vagle, W. (2005). Ungdommers skrivekompetanse - bind 1 og 2. Universitetsforlaget.
Berge, K. L., Skar, G. B., Matre, S., Solheim, R., Evensen, L. S., Otnes, H. & Thygesen, R. (2019). Introducing teachers to new semiotic tools for writing instruction and writing assessment: consequences for students' writing proficiency. Assessment in education: principles, policy & practice, 26(1), 6-25. https://doi.org/10.1080/0969594X.2017.1330251
Björk, O. & Folkeryd, J. (2021). Emergent literary literacy. L1-Educational Studies in Language and Literature, 21(1), 1-25. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2021.21.01.03
Björkvall, A. (2012). Artefakters betydelsepotentialer: en presentation av den sociosemiotiska etnografin som teori och metod. I T. H. Andersen & M. Boeriis (red.), Nordisk socialsemiotik: pædagogiske, multimodale og sprogvidenskabelige landvindinger (s. 59-88). Syddansk Universitetsforlag.
Boell, S. K. & Cecez-Kecmanovic, D. (2014). A Hermeneutic Approach for Conducting Literature Reviews and Literature Searches. Communications of the Association for Information Systems, 34(12), 257-287. https://doi.org/10.17705/1CAIS.03412
Borchmann, S. U. (2010). Tekster og sproghandlinger: introduktion til et tema og en problematik. Scandinavian Studies in Language, 1(1), 1-39. https://doi.org/10.7146/sss.v1i1.3787
Borchmann, S. U. (2015). "Fordi man ved aldrig": emne, fokus og kohærens i informativ udøversprogbrug. Scandinavian Studies in Language, 6 (4), 17-107. https://doi.org/10.7146/sss.v6i4.22983
Breivega, K. M. R. & Myklebust, H. (2020). Refleksjonsloggar i KRLE-faget. Ein studie av reflekterande skriving på niande steget. Nordic Journal of Literacy Research, 6(1), 107-125. https://doi.org/10.23865/njlr.v6.2050
Bremholm, J., Bundsgaard, J. & Kabel, K. (2022). Proficiency scales for early writing development. Writing and Pedagogy, 13(1-3), 121–154. https://doi.org/10.1558/wap.21490
Bremholm, J., Kabel, K., Liberg, C. & Skar, G. (2022). A review of Scandinavian Writing Research between 2010-2020. Writing & pedagogy, 13(1), 7-49. https://doi.org/https://doi.org/10.1558/wap.21637
Brok, L. S., Bjerregaard, M. B. & Korsgaard, K. A. (2015). Skrivedidaktik: En vej til læring. Klim.
Brown, G. & Yule, G. (1983). Discourse analysis. Cambridge University Press.
Brøcker, K. K., Hamann, M. G. T., Jørgensen, M., Lange, S. B., Mikkelsen, N. H. & Steensig, J. (2012). Samtalesprogets grammatik. Fire fænomener og nogle metodiske overvejelser. NyS, Nydanske Sprogstudier, 42(42), 10-40. https://doi.org/10.7146/nys.v42i42.13672
Børne- og Undervisningsministeriet. (2019). Dansk - Faghæfte 2019. https://emu.dk/sites/default/files/2023-01/GSK_Dansk_Fagh%C3%A6fte_2020.pdf
Børne- og Undervisningsministeriet. (2022). Vejledning for folkeskolens prøver i dansk i 9. klasse. https://www.uvm.dk/folkeskolen/folkeskolens-proever/faglig-forberedelse/proevevejledninger
Børneavisen. (2021a, 14. september). Læserne har ordet. 141, 19.
Børneavisen. (2021b, 21. september). Læserne har ordet. 142, 19.
Cameron, C. A., Lee, K., Webster, S., Munro, K., Hunt, A. K. & Linton, M. J. (1995). Text cohesion in children's narrative writing. Applied Psycholinguistics, 16(3), 257-269. https://doi.org/10.1017/S0142716400007293
Carrell, P. L. (1982). Cohesion Is Not Coherence. TESOL Quarterly, 16(4), 479-488. https://doi.org/10.2307/3586466
Chang, W.-C., Liao, C.-Y. & Chan, T.-W. (2019). Improving children’s textual cohesion and writing attitude in a game-based writing environment. Computer assisted language learning, 34(1-2), 133-158. https://doi.org/10.1080/09588221.2019.1671459
Christie, F. & Derewianka, B. (2008). School Discourse: Learning to Write Across the Years of Schooling. Continuum International Publishing. https://ebookcentral-proquest-com.ez.statsbiblioteket.dk/lib/asb/detail.action?docID=766018
Chrystal, J.-A. & Ekvall, U. (1996). Skribenter in spe. Elevers skrivförmåga och skriftspråkliga kompetens. ASLA-information, 22(3), 28-35.
Connor, U. & Johns, A. M. (1990). Coherence in writing: research and pedagogical perspectives. Teachers of English to Speakers of Other Languages.
Cox, B. E., Shanahan, T. & Sulzby, E. (1990). Good and Poor Elementary Readers' Use of Cohesion in Writing. Reading research quarterly, 25(1), 47-65. https://doi.org/10.2307/747987
Crossley, S. (2020). Linguistic features in writing quality and development: An overview. Journal of writing research, 11(3), 415-443. https://doi.org/10.17239/jowr-2020.11.03.01
Crossley, S. & McNamara, D. (2011). Text Coherence and Judgments of Essay Quality: Models of Quality and Coherence. Proceedings of the Annual Meeting of the Cognitive Science Society, 33(33), 1236-1241. https://escholarship.org/uc/item/5cp1x9r2
Crossley, S. A. & McNamara, D. S. (2016). Say More and Be More Coherent: How Text Elaboration and Cohesion Can Increase Writing Quality. Journal of writing research, 7(3), 351-370. https://doi.org/https://doi.org/10.17239/jowr-2016.07.03.02
Crowhurst, M. (1987). Cohesion in Argument and Narration at Three Grade Levels. Research in the teaching of English, 21(2), 185-201. https://www.jstor.org/stable/40171109
Daneš, F. (1970). Zur linguistischen Analyse der Textstruktur. Folia Linguistica, 4(1-2), 72-78. https://doi.org/doi:10.1515/flin.1970.4.1-2.72
Daneš, F. (1974). Functional sentence perspective and the organization of the text. I F. Daneš (red.), Papers on functional sentence perspective (s. 106-128). Publishing House of The Czechoslavak Academy of Sciences. https://doi.org/https://doi.org/10.1515/9783111676524.106
Davis, F. A. (2023). Beyond cohesion toward a theory of coherence. Peter Lang Publishing Inc.
de Beaugrande, R.-A. & Dressler, W. U. (1981). Einführung in die Textlinguistik. De Gruyter, Inc.
Donahue, C. & Lillis, T. (2014). Models of writing and text production. I E.-M. Jakobs, D. Perrin & K. Knapp (red.), Handbook of Writing and Text Production (s. 55-78). De Gruyter, Inc.
Dressler, W. U. (1978). Cohesion in English By Michael A. K. Halliday and Ruqaiya Hasan (review). Language (Baltimore), 54(3), 676-678. https://doi.org/10.1353/lan.1978.0054
Dyson, A. H. (1993). Social worlds of children learning to write in an urban primary school. Teachers College Press.
Emerson, R. M., Fretz, R. I. & Shaw, L. L. (2020). Writing ethnographic fieldnotes (2. udg.). The University of Chicago Press.
Emig, J. A. (1971). The composing processes of twelfth graders. National Council of Teachers of English.
Enkvist, N. E. (1974). Några textlingvistiska grundfrågor. I U. Teleman & T. G. Hultman (red.), Språket i bruk (s. 172-206). LiberLäromedel/Gleerup.
Enkvist, N. E. (1985). Coherence and composition: a symposium. Åbo akademi.
Erickson, F. (1977). Some approaches to inquiry in school-community ethnography. Anthropology & education quarterly, 8(2), 58-69. https://doi.org/10.1525/aeq.1977.8.2.05x1396r
Erickson, F. (1986). Qualitative methods in research on teaching. I M. Wittrock (red.), Handbook of research on teaching (s. 119-159). MacMillan.
Evensen, L. S. (1986-1989). NORDWRITE Reports (I-IV). Department of Applied Linguistics, University of Trondheim.
Evensen, L. S. (1988). Lokal og global koherens i elevers skrivning. Trondheimsskrifter i anvendt språkvitenskap (TRANS), 4, 31-50.
Evensen, L. S. (1992). Emerging Peaks, Turbulent Surfaces: Advanced Development in Student Writing. I E. Sivertsen, A. M. Simensen & A.-M. L. Olsen (red.), Om språk og utdanning: Festskrift til Eva Sivertsen [Essays in Honour of Eva Sivertsen] (s. 111-129). Universitetsforlaget.
Evensen, L. S. (1997). Å skrive seg stor: Utvikling av koherens og sosial identitet i tidlig skrivning. I L. S. Evensen & T. L. Hoel (red.), Skriveteorier og skolepraksis (s. 155-178). LNU.
Evensen, L. S. (2005). Studie 7: Perspektiv på innhold? Relieff i ungdomsskoleelevers eksamensskrivning. I K. L. Berge, L. S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle (red.), Ungdommers skrivekompetanse - bind 2 (s. 191-235). Universitetsforlaget.
Evensen, L. S. (2006). Hvordan ser vi på utvikling av skrivekompetanse? Som stadier, som sprang, som orkestrering? I S. Matre (red.), Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking (s. 14-23). Tapir Akademisk Forlag.
Evensen, L. S., Halse, M. E., Hoel, T. L., Lorentzen, R. T., Moslet, I. & Smidt, J. (1991). Utvikling av skriftspråklig kompetanse: forskningsbakgrunn og kunnskapsutfordringer (2. udg.). ALLFORSK.
Falk, D. Y. (2017). Skrivundervisning i grundskolans årskurs 3 [Ph.d.-afhandling, Örebro universitet]. https://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:oru:diva-59116
Favart, M., Potocki, A., Broc, L., Quemart, P., Bernicot, J. & Olive, T. (2016). The management of cohesion in written narratives in students with specific language impairment: Differences between childhood and adolescence. Research in developmental disabilities, 59, 318-327. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2016.09.009
Fink, H. (2003). Universitetsfagenes etik. I H. Fink, P. C. Kjærgaard, H. Kragh & J. E. Kristensen (red.), Universitet og videnskab: universitetets idéhistorie, videnskabsteori og etik (s. 193-221). Hans Reitzels Forlag.
Fitzgerald, J. & Spiegel, D. L. (1986). Textual Cohesion and Coherence in Children's Writing. Research in the teaching of English, 20(3), 263-280. http://www.jstor.org/stable/40171083
Folkeryd, J. W. (2006). Writing with an Attitude: Appraisal and student texts in the school subject of Swedish [Ph.d.-afhandling, Uppsala Universitet]. https://www.skolporten.se/forskning/avhandling/writing-with-an-attitude-brappraisal-and-student-texts-in-the-school-subject-of-swedish/
Folkeryd, J. W. (2014). Hjärtan, hjul och himlakroppar: Innehäll i elevers sakprosa texter på lågstadiet. I P. Andersson, P. Holmberg, A. Lyngfelt & A. Nordenstam (red.), Mångfaldens möjligheter: Litteratur- och språkdidaktik i Norden: Elfte nationella konferensen i svenska med didaktisk inriktning, Göteborg, 5-6 december 2013 (s. 115-129). https://liu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1149456&dswid=-3946
Folkeryd, J. W. (2016). Bedömning av läsförståelse. I T. Alatalo (red.), Läsundervisningens grunder (s. 145-164). Gleerups.
Fossestøl, B. (1983). Bindingsverket i tekster. Universitetsforlaget.
Geertz, C. (1973). Thick description: Toward an interpretive theory of culture. I C. Geertz (red.), The Interpretation of Cultures: Selected essays (s. 3-30). Basic Books.
Gibbons, P. (2016). Styrk sproget, styrk læringen: sproglig udvikling og stilladsering i flersprogede klasserum [Scaffolding Language, Scaffolding Learning: Teaching English Language Learners in the Mainstream Classroom] (2. udg.). Samfundslitteratur.
Golden, J. M. & Vukelich, C. (1989). Coherence in Children's Written Narratives. Written communication, 6(1), 45-65. https://doi.org/10.1177/0741088389006001004
Gooskens, C. (2007). The Contribution of Linguistic Factors to the Intelligibility of Closely Related Languages. Journal of multilingual and multicultural development, 28(6), 445-467. https://doi.org/10.2167/jmmd511.0
Graham, S. (2019). Changing How Writing Is Taught. Review of research in education, 43(1), 277-303. https://doi.org/10.3102/0091732X18821125
Graham, S. & Hebert, M. (2010). Writing to read: evidence for how writing can improve reading: a report from Carnegie Corporation of New York. Carnegie Corporation of New York.
Green, J. & Bloome, D. (1997). Ethnography and ethnographers of and in education: A situated perspective. I J. Flood, S. B. Heath & D. Lapp (red.), Handbook of research on teaching literacy through the communicative and visual arts (s. 181-202).
Grice, P. (1975/2001). Logic and conversation. I C. Henriksen (red.), Can you reach the salt? Pragmatikkens klassiske tekster. Roskilde Universitetsforlag.
Hall-Mills, S. & Apel, K. (2015). Linguistic Feature Development across Grades and Genre in Elementary Writing. Language, Speech, and Hearing Services in Schools, 46(3), 242-255. https://doi.org/10.1044/2015_LSHSS-14-0043
Hallesson, Y. & Visén, P. (2018). Från källtext till elevtext – Spår av lästa ämnestexter i elevtexter i en årskurs 5-klass. Nordic Journal of Literacy Research, 4(1), 98-120. https://doi.org/10.23865/njlr.v4.1172
Halliday, M. A. K. (1978). Language as social semiotic: the social interpretation of language and meaning. Edward Arnold.
Halliday, M. A. K. (1998). Situasjonskonteksten og Språkets funksjoner. I K. L. Berge, E. Maagerø & P. Coppock (red.), Å skape mening med språk. En samling artikler av M.A.K. Halliday, R. Hasan, J.R. Martin (s. 67-94). LNU & Cappelen.
Halliday, M. A. K. (2002). Text as semantic choice in social contexts (1977). I J. Webster (red.), Linguistic studies of text and discourse (s. 23-81). Continuum.
Halliday, M. A. K. & Hasan, R. (1976). Cohesion in English. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315836010
Halliday, M. A. K. & Hasan, R. (1989). Language, context, and text: aspects of language in a social-semiotic perspective (2. udg.). Oxford University Press.
Halliday, M. A. K. & Matthiessen, C. M. I. M. (2014). Halliday's Introduction to Functional Grammar. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203431269
Hansen, E. (2004). Dæmonernes port: støttemateriale til undervisningen i nydansk (4. udg.). Hans Reitzel.
Harder, P. (1979). Tekstpragmatik: En kritisk vurdering af nogle principielle og praktiske tilgange til tekstbeskrivelsen, med ansatser til et alternativ. NyS, Nydanske studier & almen kommunikationsteori, 10(10-11), 104-130. https://doi.org/https://doi.org/10.7146/nys.v10i10-11.11408
Harmey, S. J. & Wilkinson, I. A. G. (2019). A Critical Review of the Logics of Inquiry in Studies of Early Writing Development. Journal of writing research, 11(1), 41-78. https://doi.org/10.17239/jowr-2019.11.01.02
Hart, C. (1998). Doing a literature review: releasing the social science research imagination. Sage Publications.
Hasan, R. (1984). Coherence and Cohesive Harmony. I J. Flood (red.), Understanding reading comprehension: cognition, language, and the structure of prose (s. 181-219). International Reading Association.
Hasan, R. (1989). The texture of a text. I M. A. K. Halliday & R. Hasan (red.), Language, context, and text: aspects of language in a social-semiotic perspective (2. udg., s. 71-96). Oxford University Press.
Hasan, R. (1998). Teksturen i en tekst. I K. L. Berge, E. Maagerø & P. Coppock (red.), Å skape mening med språk: en samling artikler (s. 141-170). Landslaget for norskundervisning LNU.
Hasan, R. (2001). Wherefore context? The place of context in the system and process of language. I S. Ren, W. Guthrie & I. W. R. Fong (red.), Grammar and Discourse: Proceedings of the International Conference on Discourse Analysis (s. 1-21). University of Macau.
Hasan, R. (2014). Towards a paradigmatic description of context: systems, metafunctions, and semantics. Functional linguistics, 1(1), 1-54. https://doi.org/10.1186/s40554-014-0009-y
Hayes, J. & Flower, L. (1980). Identifying the organization of writing processes. I L. W. Gregg & E. R. Steinberg (red.), Cognitive processes in writing (s. 3-30). L. Erlbaum Associates.
Hayes, J. R. (2012). Modeling and Remodeling Writing. Written communication, 29(3), 369-388. https://doi.org/10.1177/0741088312451260
Hedberg, N. L. & Fink, R. J. (1996). Cohesive Harmony in the Written Stories of Elementary Children. Reading & writing, 8(1), 73-86. https://doi.org/10.1007/BF00423926
Hedeboe, B. (2002). Når vejret læser kalenderen...: En systemisk-funktionel genreanalyse af skrivepædagogiske forløb [Ph.d.-afhandling, Syddansk Universitet]. https://www.gymnasieforskning.dk/naar-vejret-laeser-kalenderen-en-systemisk-funktionel-genreanalyse-af-skrivepaedagogiske-forloeb/
Hellspong, L., Ledin, P. & Hellspong, L. (1997). Vägar genom texten: handbok i brukstextanalys. Studentlitteratur.
Heltoft, L., Jensen, E. S., Mørch, I. E. & Schack, J. (2020). Grammatiske termer. Dansk Sprognævn.
Henriksen, C. (2001). Can you reach the salt? Pragmatikkens klassiske tekster. Roskilde Universitetsforlag.
Hetmar, V. (2007a). Kulturformer som didaktisk kategori - litteraturpædagogisk konkretiseret. I K. Schnack (red.), Didaktik på kryds og tværs (s. 97-119). Danmarks Pædagogiske Universitet.
Hetmar, V. (2007b). Observation, innovation and triangulation. I W. Herrlitz, S. Ongstad & P.-H. van de Ven (red.), Research on mother tongue education in a comparative international perspective: Theoretical and methodological issues (s. 77-98). Rodopi.
Hoel, T. L. (1997). Innoverretta og utoverretta skriveforsking og skriveteoriar. I L. S. Evensen & T. L. Hoel (red.), Skriveteorier og skolepraksis (s. 3-44). LNU.
Hoey, M. (1991). Patterns of lexis in text. Oxford University Press.
Holmberg, P. (2010). Genrepedagogik i teori och praktik. Nyretorik och Sydneyskolan i två gymnasielärares klassrum. I C. Falk, A. Nord & R. Palm (red.), Svenskans beskrivning 30: Förhandlingar vid Trettionde sammankomsten för svenskans beskrivning (s. 123-132). Institutionen för nordiska språk, Stockholms universitet.
Holmberg, P. (2012). Kontext som aktivitet, situationstyp og praktik. En kritisk analys av kontexbegreppet i systemisk funktionell teori. Språk och stil, 22(1), 67-86. https://gup.ub.gu.se/file/83043
Holmberg, P., Krogh, E., Nordenstam, A., Penne, S., Skarstein, D., Karlskov Skyggebjerg, A., Tainio, L. & Heilä-Ylikallio, R. (2019). On the emergence of the L1 research field: A comparative study of PhD abstracts in the Nordic countries 2000–2017. L1-Educational Studies in Language and Literature, 19(1), 1-27. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2019.19.01.05
Holmberg, P. & Wirdenäs, K. (2010). Skrivpedagogik i praktiken: Textkedjor, textsamtal och texttypologier i tre svensklärares klassrum. Språk och stil, NF 20, 105-131.
Hundal, A. K. (2017). Skriveutvikling på mellomtrinnet: En undersøkelse av sammenhengsmekanismer i elevtekster og hvilke didaktiske forhold som bidrar til utvikling av sammenheng i tekst [Ph.d.-afhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU].
Hyland, K. (2009). Teaching and researching writing (2. udg.). Longman.
Håland, A. (2013). Bruk av modelltekstar i sakprega skriving på mellomtrinnet: Ei undersøking av korleis modelltekstar set spor i elevtekstar og korleis elevar posisjonerer seg i ulike sakprega skrivesituasjonar [Ph.d.-afhandling, Universitetet i Stavanger].
Illum, B. (2001). Argumentation som nyt tiltag i skriftlig fremstilling – med særligt henblik på skriveundervisning i dansk i gymnasieskolen [Ph.d.-afhandling, Institut for Nordisk Sprog og Litteratur, Aarhus Universitet].
Ivanič, R. (2004). Discourses of Writing and Learning to Write. Language and education, 18(3), 220-245. https://doi.org/10.1080/09500780408666877
Ivanič, R. (2012). Writing the self: the discoursal construction of identity on intersecting timescales. I S. Matre, R. Solheim & D. K. Sjøhelle (red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser (s. 17-32). Universitetsforlaget.
Iversen, H. M. (2008). Kjære Gud – en multimodal fortelling fra et skrivende fjerdeklasserom. I R. T. Lorentzen & J. Smidt (red.), Å skrive i alle fag (s. 249-258). Universitetsforlaget.
Iversen, H. M. (2011). "La det svinge" - en analyse og vurdering av en tiendeklassetekst. I J. Smidt, R. Solheim & A. J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring - ei bok for lærere i alle fag. (s. 161-178). Tapir Akademisk Forlag.
Iversen, H. M. & Otnes, H. (2011). Tekstkohesjon i lærerutdanning og skole - en begrepsdiskusjon. I I. Smidt, J. Tønnesen & E. S. Aamotsbakken (red.), Tekst og tegn (s. 101-120). Tapir Akademisk Forlag.
Iversen, H. M. & Otnes, H. (2015). Kohæsion og forfelt - to aspekter i skriftlige elevtekster. I D. Skjelbred & A. Veum (red.), Literacy i læringskontekster (s. 289-305). Klim.
Jakobs, E.-M., Perrin, D. & Knapp, K. (2014). Handbook of Writing and Text Production. De Gruyter, Inc.
Jensen, M. P. S. (2022). Skriversubjektivitet i det multimodale danskfag: En posthuman undersøgelse af affekt, krop og materialitet i skriveundervisningen [Ph.d.-afhandling, Aalborg Universitet].
Johansen, M. B. (2018). Etisk afgørende øjeblikke – en pragmatisk-dualistisk forskningsetik. Studier i Pædagogisk Filosofi, 6(2), 58-72. https://doi.org/10.7146/spf.v6i2.25894
Juel, C., Griffith, P. L. & Gough, P. B. (1985). Reading and spelling strategies of first grade children. I J. A. Niles & R. V. Lalik (red.), Issues in Literacy: A research perspective (s. 306-309). National Reading Conference.
Jørgensen, C. & Onsberg, M. (2023). Praktisk argumentation (4. udg.). Akademisk forlag.
Kabel, K. (2016). Danskfagets litteraturundervisning: Et casestudie af elevers skriftsproglige måder at skabe stillingtagen på i udskolingen [Ph.d.-afhandling, DPU, Aarhus Universitet]. https://pure.au.dk/portal/da/publications/danskfagets-litteraturundervisning-et-casestudie-af-elevers-skrif
Kabel, K., Bremholm, J. & Bundsgaard, J. (2022). A framework for identifying early writing development. Writing & pedagogy, 13(1), 1-38. https://doi.org/https://doi.org/10.1558/wap.21467
Kabel, K. & Brok, L. S. (2018). Didaktik og kontekst: Vi trænger til en teoretisk afklaring af kontekstbegrebet i literacy-didaktikken. I T. S. Christensen, N. Elf, P. Hobel, A. Qvortrup & S. Troelsen (red.), Didaktik i udvikling (1. udgave. udg., s. 219-234). Klim.
Karlsson, A.-M. (1997). Textnormer i och utanför skolan - att skriva indsändare på riktigt och på låtsas. I G. Håkansson (red.), Svenskans beskrivning 22. Förhandlingar vid tjugoandra sammankomsten för svenskans beskrivning, Lund den 18.-19. oktober 1996 (s. 172-186). Lund University Press.
Karlsson, A.-M. (2012). Multimodaliteten och språket – om leksikogrammatikens styrkor och begränsningar i förhållande till några arbetslivsdiskurser. I T. H. Andersen & M. Boeriis (red.), Nordisk socialsemiotik: pædagogiske, multimodale og sprogvidenskabelige landvindinger (s. 17-37). Syddansk Universitetsforlag.
Khonamari, F., Hashemi, E., Pavlíková, M. & Petrasova, B. (2021). Coherence Problems of EFL Students’ Writing in Light of the Gricean Maxims. Journal of education, culture and society, 12(2), 294-313. https://doi.org/10.15503/jecs2021.2.294.313
Koutsoftas, A. D. & Petersen, V. (2017). Written cohesion in children with and without language learning disabilities. International journal of language & communication disorders, 52(5), 612-625. https://doi.org/10.1111/1460-6984.12306
Kress, G. (1994). Learning to write (2. udg.). Routledge.
Kress, G. (2002). Uddrag af Repræsentation, læring og subjektivitet: et socialsemiotisk perspektiv. I J. Bjerg (red.), Pædagogik: en grundbog til et fag (2. udg., s. 189-204). Hans Reitzel.
Kristoffersen, C. (2019). Where do my words come from? Towards methods for analyzing word choice in primary level writing. Apples - Journal of Applied Language Studies, 13(3), 59-75. https://doi.org/10.17011/apples/urn.201907163639
Krogh, E. & Jakobsen, K. S. (2019). Writing and writer development. A theoretical framework for longitudinal study. I E. Krogh & K. S. Jakobsen (red.), Understanding young people's writing development: identity, disciplinarity, and education (s. 11-36). Routledge.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Interview: introduktion til et håndværk (2. udg.). Hans Reitzel.
Källgren, G. (1979). Innehåll i text. En genomgång av faktorer av betydelse för texters innehåll, uppbyggnad och sammanhang. Studentlitteratur.
Labov, W. & Waletzky, J. (1967). Narrative Analysis: Oral Versions of Personal Experience. I J. Helm (red.), Essays on the verbal and visual arts: proceedings of the 1966 Annual Spring Meeting of the American Ethnological Society (s. 3-38).
Lautamatti, L. (1990). Coherence in Spoken and Written Discource. I U. Connor & A. M. Johns (red.), Coherence in writing: research and pedagogical perspectives. Teachers of English to Speakers of Other Languages.
Ledin, P. (1998). Att sätta punkt: Hur elever på låg- och mellanstadiet använder meningen i sina uppsatser. Språk och stil, 8, 5-48. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:oru:diva-32379
Lee, J. (2020). Analysis of Referential Cohesion in L2 Written Narratives Within an English Immersion Education Context. Journal of Asia TEFL, 17(2), 493-507. https://doi.org/10.18823/asiatefl.2020.17.2.12.493
Liberg, C., Folkeryd, J. W., af Geijerstam, Å. & Edling, A. (2002). Students’ encounter with different texts in school. I K. Nauclér (red.), Papers from the third conference on reading and writing. Working Papers no. 50 (s. 46–61).
Lillis, T. (2008). Ethnography as Method, Methodology, and “Deep Theorizing”: Closing the Gap Between Text and Context in Academic Writing Research. Written communication, 25(3), 353-388. https://doi.org/10.1177/0741088308319229
Lincoln, Y. S. & Guba, E. G. (1985). Naturalistic inquiry. Sage Publ.
Lindeberg, A.-C. (1985). Cohesion, coherence patterns, and EFL essay evaluation. I N. E. Enkvist (red.), Coherence and composition: a symposium (s. 67-92). Åbo akademi.
Lindeberg, A.-C. (1986). Functional role analysis applied to narrative and non-narrative student essays in EFL. Trondheimsskrifter i anvendt språkvitenskap (TRANS), 2, 26-46.
Lines, H., Myhill, D. & Jones, S. (2019). The Relationship between Metalinguistic Understanding, Student Writing and Teaching. I C. Bazerman, B. Y. G. Pinzón, D. Russell, P. Rogers, L. Bernardo Peña, E. Narváez, P. Carlino & M. C. y. M. Tapia-Ladino (red.), Knowing Writing: Writing Research across Borders (s. 115-135). Editores académicos.
Linnarud, M. (1978). Covert Errors in Cohesion. I K. Gregersens (red.), Papers from the fourth Scandinavian Conference of Linguistics (s. 125-129). Odense University Press.
Lundquist, L. (2012). Tekstlingvistik. I M. Herslund & B. Lihn Jensen (red.), Sprog og sprogbeskrivelse (s. 111-157). Samfundslitteratur.
Lützen, P. (2004). Sproglig analyse og relevans: sproget i brug – en grundbog. Dansklærerforeningen.
MacArthur, C. A. & Graham, S. (2016). Writing Research from a Cognitive Perspective. I C. A. MacArthur, S. Graham & J. Fitzgerald (red.), Handbook of writing research (2. udg., s. 24-40). The Guilford Press.
Magnusson, U. (2011). Skolspråk i utveckling: En- och flerspråkiga elevers bruk av grammatiska metaforer i senare skolår [Ph.d.-afhandling, Göteborgs Universitet]. https://gupea.ub.gu.se/handle/2077/26644
Mann, W. C. & Thompson, S. A. (1988). Rhetorical Structure Theory: Toward a functional theory of text organization. Text & talk, 8(3), 243-281. https://doi.org/10.1515/text.1.1988.8.3.243
Martin, J. R. (1999). Mentoring semiogenesis: 'genre-based' literacy padagogy. I F. Christie (red.), Pedagogy and the Shaping of Consciousness: Linguistic and Social Processes (s. 123-155). Bloomsbury Publishing Plc.
Matre, S. (2006). Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking i dag. Tapir Akademisk Forlag.
Matre, S., Solheim, R., Otnes, H., Berge, K. L., Evensen, L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæringa: forskningsfunn og praksiserfaringer. Universitetsforlaget.
McCutchen, D. & Perfetti, C. A. (1982). Coherence and connectedness in the development of discourse production. Text & talk, 2(1-3), 113-140. https://doi.org/10.1515/text.1.1982.2.1-3.113
McNamara, D. S. (2013). The epistemic stance between the author and reader: A driving force in the cohesion of text and writing. Discourse studies, 15(5), 579-595. https://www.jstor.org/stable/24442029
McNamara, D. S. (2014). Automated evaluation of text and discourse with Coh-Metrix. Cambridge University Press. https://doi.org/https://doi.org/10.1017/CBO9780511894664
McNamara, D. S., Crossley, S. A. & McCarthy, P. M. (2010). Linguistic Features of Writing Quality. Written communication, 27(1), 57-86. https://doi.org/10.1177/0741088309351547
Merchant, G. (2023). Why writing still matters: written communication in changing times. Cambridge University Press.
Morgan, J. L. & Sellner, M. B. (1980). Discourse and linguistic theory. I R. J. Spiro, B. C. Bruce & W. F. Brewer (red.), Theoretical issues in reading comprehension: perspectives from cognitive psychology, linguistics, artificial intelligence, and education (s. 165-200). L. Erlbaum Associates.
Murphy, S. & Gunderson, L. (1979). Developmental Trends in the Use of Cues for Establishing the Identity of Referents in Written Discourse. National Institute of Education. https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED249470.pdf
Myhill, D. (2008). Towards a Linguistic Model of Sentence Development in Writing. Language and education, 22(5), 271-288. https://doi.org/10.1080/09500780802152655
Myklebust, H. & Høisæter, S. (2018). Written argumentation - online and off. A study of addressivity in argumentative students texts. Acta Didactica Norge, 12(3), 1-25. https://doi.org/10.5617/adno.4727
Maagerø, E. (2003). Rollelek og språkutvikling. I S. Matre & E. Maagerø (red.), Når barn erobrar språket: ulike perspektiv på barns språkutvikling (s. 85-102). Høyskoleforlaget.
Maagerø, E. (2005). Språket som mening. Innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Universitetsforlaget.
Nestlog, E. B. (2012). Var är meningen? Elevtexter och undervisningspraktiker [Ph.d.-afhandling, Linnaeus Universitet].
Nordenfors, M. (2011). Skriftspråksutveckling under högstadiet [Ph.d.-afhandling, Göteborgs Universitet]. https://www.skolporten.se/forskning/avhandling/skriftspraksutveckling-under-hogstadiet/
Nordlund, A. (2016). Berättarteknik i elevberättelser från tidiga skolår. Forskning om undervisning och lärande, 4(2), 46-67. https://forskul.se/tidskrift/volym-4-nummer-2-2016/berattarteknik-i-elevberattelser-fran-tidiga-skolar/
Nyström, C. (2000a). Gymnasisters skrivande: En studie av genre, textstruktur och sammanhang [Ph.d.-afhandling, Institutionen för nordiska språk, Uppsala Universitet]. https://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:du-11019
Nyström, C. (2000b). Ledfamiljer och referentrelationer: en modell för analys av referensbindning tillämpad på gymnasisttexter (Svenska i utveckling nr. 14, FUMS rapport nr. 197). Gruppen för nationella prov i svenska, Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet.
Nyström, C. (2001). Hur hänger det ihop? En bok om textbindning. Hallgren & Fallgren.
Ochs, E. (1979). Transcription as Theory. I E. Ochs & B. B. Schiefflen (red.), Developmental Pragmatics (s. 43-72). Academic Press.
Ongstad, S. (1983). Prosjekt skolestil. I I. Breines, K. E. Eriksen & S. Ongstad (red.), Fag og forskning: skoleforskning i humanistiske fag. Universitetsforlaget.
Parsons, S. A., Gallagher, M. A., Leggett, A. B., Ives, S. T. & Lague, M. (2020). An Analysis of 15 Journals’ Literacy Content, 2007–2016. Journal of literacy research, 52(3), 341-367. https://doi.org/10.1177/1086296X20939551
Perera, K. (1984). Children's writing and reading: analysing classroom language. Blackwell in association with Deutsch.
Piekut, A. (2012). Genreskrivning i de fire gymnasiers danskfag: En undersøgelse af skriftlig genrekompetence i elevbesvarelser fra de fire ungdomsuddannelser [Ph.d.-afhandling, Institut for Filosofi, Pædagogik og Religionsstudier, Syddansk Universitet].
Pinto, G., Tarchi, C. & Bigozzi, L. (2015). The relationship between oral and written narratives: A three-year longitudinal study of narrative cohesion, coherence, and structure. British journal of educational psychology, 85(4), 551-569. https://doi.org/10.1111/bjep.12091
Prior, P. & Thorne, S. L. (2014). Research paradigms: Beyond product, process, and social activity. I E.-M. Jakobs, D. Perrin & K. Knapp (red.), Handbook of Writing and Text Production (s. 31-54). De Gruyter, Inc.
Rakkestad, I. K. (2003). Argumenterende elevtekster. En analyse av superstrukturen i tekster frå avgangsprøva i norsk våren 2000 [Hovedoppgave, Universitetet i Oslo].
Rentel, V. M. & King, M. L. (1983). A Longitudinal Study of Coherence in Children's Written Narratives, March 31, 1981 - March 31, 1982. The ohio state university research foundation. https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED237989.pdf
Rutter, P. & Raban, B. (1982). The development of cohesion in children's writing: a preliminary investigation. First language, 3(7), 63-75. https://doi.org/10.1177/014272378200300704
Sanacore, J. & Palumbo, A. (2008). Understanding the Fourth-Grade Slump: Our Point of View. The Educational Forum, 73(1), 67-74. https://doi.org/10.1080/00131720802539648
Sarzhoska-Georgievska, E. (2016). Coherence: Implications for teaching writing. English studies at NBU, 2(1), 17-30. https://doi.org/10.33919/esnbu.16.1.2
Saussure, F. d. (1949). Cours de linguistique générale (C. Bally & A. Sechehaye, red.). Payot.
Schultz, K. & Fecho, B. (2000). Society's Child: Social Context and Writing Development. Educational psychologist, 35(1), 51-62. https://doi.org/10.1207/S15326985EP3501_6
Searle, J. R. (1975/2001). Indirect Speech Acts. I C. Henriksen (red.), Can you reach the salt? Pragmatikkens klassiske tekster. Roskilde Universitetsforlag.
Shanahan, T. (2016). Relationships between Reading and Writing Development. I C. A. MacArthur, S. Graham & J. Fitzgerald (red.), Handbook of writing research (2. udg.). The Guilford Press.
Skar, G. B., Graham, S., Huebner, A., Kvistad, A. H., Johansen, M. B. & Aasen, A. J. (2023). A longitudinal intervention study of the effects of increasing amount of meaningful writing across grades 1 and 2. Reading and Writing, 1345–1373. https://doi.org/10.1007/s11145-023-10460-0
Skar, G. B., Jølle, L. & Aasen, A. J. (2020). Establishing Rating Scales to Assess Writing Proficiency Development in Young Learners. Acta didactica Norden, 14(1). https://doi.org/10.5617/adno.7909
Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst: et utgangspunkt for skriveopplæring (3. udg.). Landslaget for Norskundervisning LNU.
Skjelten, S. (2013). Jakta på kvalitetsforskjellar i elevane sine tekster. Kva skil gode tekstar frå middels gode? [Ph.d.-afhandling, Universitetet i Oslo].
Small, M. L. (2009). 'How many cases do I need?' On science and the logic of case selection in field-based research. Ethnography, 10(1), 5-38. https://doi.org/10.1177/1466138108099586
Smedegaard, A. (2016). Genrer som rammer: Et genreanalytisk studie af institutionelle skrive- og eksamenspraksisser i det almene gymnasiums danskfag med afsæt i en diskussion af pragmatisk genreteori. [Ph.d.-afhandling, Det Humanistiske Fakultet, Københavns Universitet].
Smidt, J. (2010). Skriving i alle fag: innsyn og utspill. Tapir akademisk forlag.
Smidt, J. (2018). Tekster, skrivere og skrivekulturer i samspil - et økologisk blik på udviklingstræk i nordisk skriveforskning. I T. Spanget Christensen (red.), Didaktik i udvikling. Klim.
Solheim, R. (2009). Frå tankekart til tekst: om bruk av og frigjering frå mønster og modellar i skriveopplæringa. I G. Å. Vatn, I. Folkvord & J. Smidt (red.), Skriving i kunnskapssamfunnet (s. 61-73). Tapir Akademisk Forlag.
Spiegel, D. L. & Fitzgerald, J. (1990). Textual Cohesion and Coherence in Children's Writing Revisited. Research in the teaching of English, 24(1), 48-66. https://www.jstor.org/stable/40171445
Struthers, L., Lapadat, J. C. & MacMillan, P. D. (2013). Assessing cohesion in children’s writing: Development of a checklist. Assessing writing, 18(3), 187-201. https://doi.org/10.1016/j.asw.2013.05.001
Szulevicz, T. (2020). Deltagerobservation. I S. Brinkmann & L. Tanggaard (red.), Kvalitative metoder: en grundbog (3. udg., s. 97-115). Hans Reitzels Forlag.
Sørhaug, J. O. (2022). På sporet av aktørar som skriv: Ein studie av to digitale samskrivingskasus i ein ungdomsskoleklasse [Ph.d.-afhandling, Universitetet i Agder].
Tannert, M. (2022). Skriftsproglig udvikling i grundskolens danskfag: Et korpusbaseret studie af elevtekster fra 5.-9. klassetrin [Ph.d.-afhandling, DPU, Aarhus Universitet].
Tate, T., Doroudi, S., Ritchie, D., Xu, Y. & Uci, M. (2023). Educational Research and AI-Generated Writing: Confronting the Coming Tsunami. (Preprint). https://doi.org/10.35542/osf.io/4mec3
Thisted, J. (2019). Forskningsmetode i praksis: projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik (2. udg.). Munksgaard.
Thorsten, A. (2019). How to compose a narrative: Students’ approaches and pedagogical implications. Writing and Pedagogy, 11(1), 23-48. https://doi.org/10.1558/wap.33676
Togeby, O. (1993). PRAXT: Pragmatisk tekstteori. Aarhus Universitetsforlag.
Togeby, O. (2003). Fungerer denne sætning? Funktionel dansk sproglære. Gad.
Toulmin, S. (2003). The uses of argument (2. udg.). Cambridge University Press.
Troelsen, S. (2020). Forkastet eller anerkendt? Et eksplorativt studie i folkeskoleelevers afgangseksamen i 'Dansk, skriftlig fremstilling'. [Ph.d.-afhandling, Syddansk Universitet].
Uddannelses- og Forskningsministeriet. (2015). Den danske kodeks for integritet i forskning. https://ufm.dk/publikationer/2015/den-danske-kodeks-for-integritet-i-forskning
Ulbæk, I. (2001). Æstetik og kohærens. Hvornår er en Morgan en bil? I L. Heltoft & C. Henriksen (red.), Den analytiske gejst. Festskrift til Uwe Geist på 60-årsdagen, 23. september 2001 (s. 247-258). Roskilde Universitetsforlag.
Ulbæk, I. (2005). Sproglig tekstanalyse - introduktion til pragmatisk tekstlingvistik. Academica.
Ulbæk, I. (2012). Tekstlingvistikkens problemer. Skandinaviske sprogstudier, 3(2). https://doi.org/10.7146/sss.v3i2.6253
Ulbæk, I. (2013). Kohærens af anden orden [Andenordenskohærens]. NyS. Nydanske studier & almen kommunikationsteori, 45(45), 73. https://doi.org/10.7146/nys.v45i45.16905
Vagle, W., Sandvik, M. & Svennevig, J. (1993). Tekst og kontekst: en innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk (8. udg.). Landslaget for norskundervisning LNU.
van Dijk, T. A. (1977). Text and context: explorations in the semantics and pragmatics of discourse. Longman.
van Dijk, T. A. (1980). Macrostructures: an interdisciplinary study of global structures in discourse, interaction, and cognition. Lawrence Erlbaum.
van Leeuwen, T. (2005). Introducing social semiotics. Routledge.
Vikse, K. M. M. (2003). Muntlig og skriftlig meningsskaping i 10-11-åringers språk. I S. Matre & E. Maagerø (red.), Når barn erobrar språket: ulike perspektiv på barns språkutvikling (s. 11-28). Høyskoleforlaget.
Widdowson, H. G. (1978). Teaching language as communication. Oxford University Press.
Widdowson, H. G. (1979). Explorations in applied linguistics. Oxford University Press.
Wikborg, E. & Björk, L. (1989). Sammanhang i text: en empirisk undersökning och skrivpedagogiska konsekvenser. Hallgren & Fallgren.
Wilkinson, A., Barnsley, G., Hanna, P. & Swan, M. (1980). Assessing language development. Oxford University Press.
Winburne, J. N. (1964). Sentence sequence in Discourse. I H. G. Lunt (red.), Proceedings of the Ninth International Congress of Linguists, Cambridge, Mass., August 27-31, 1962 (s. 1094-1099). Mouton.
Wulff, L., Kragholm Knudsen, S. & Vedsgaard Christensen, M. (2021). Kom ind i sproget: flersprogede elever i fagundervisning (2. udg.). Akademisk Forlag.
Yde, P. & Spoelders, M. (1985). Text cohesion: An exploratory study with beginning writers. Applied Psycholinguistics, 6(4), 407-415. https://doi.org/10.1017/S0142716400006330
Yin, R. K. (2002). Case study research: design and methods (3. udg.). Sage Publications.
Zhang, D. & Liu, R. (2021). New research on cohesion and coherence in linguistics. Routledge, Taylor & Francis Group.
Zwicky, A. (1984). Om tekstbinding i gode og dårlige skolestiler [Hovedoppgave i Norsk, Institutt for nordisk språk og litteratur. Universitetet i Oslo].
Øberg, H. S. (1997). Referensbindning i elevuppsatser. En preliminär modell och en analys i två delar (Svenska i utveckling nr. 7, FUMS rapport nr. 187). Uppsala Universitet.
Øgreid, A. K. (2005). Struktur og sammenheng i argumenterende elevtekster. Makrostrukturer og referentkopling i tiendeklassetekster [Hovedoppgave, Universitetet i Oslo].
Øksnes, H. (1999). Koherens i elevtekster. En analyse av funksjonelle roller [Hovedoppgave, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU].
